- FORSIDE
- OM OSS
- AKTIVITETER
- PUBLIKASJONER
- LOKALHISTORIE
- AKTUELT
Kurøen: Løsfunn av flint funnet i strandkanten på Rømsjøen. Vannet er opptil +- 0,5 m oppdemmet, slik at det kan være snakk om en delvis utvasket lokalitet.
Steinalderboplass på Sandvika
Det er oppdaget en steinalderboplass ved Sandvikssand, i det svakt nordøstsørvestgående dalsøkket som ender i sandstranda i bunnen av bukta.
Steinalderplassen er lokalisert ved den ca. 200 m lange stranda innerst og nord for bukta, 200 m sørsørvest for driftsbygningen på Sandvika. Her er det funnet flintbiter og kokstein.
For minst 4000 år siden bodde noen av de første menneskene i Rømskog på denne boplassen ved Sandviksand. De levde av fangst og fiske, og våpen og redskap var laget av stein. Bosettingene i de østlige bygdene Rømskog, Marker og Aremark var knyttet til løsmassene i elveterrasser og morenerygger langs elver og innsjøer. I dette landskapet er det en kraftig forkastning i retning syd-nord, og boplassene ligger som perler på en snor langs innsjøsystemet i dalbunnen. Bosettere, fiskere og fangstfolk fulgte innsjøer og elver som sto i forbindelse med hverandre. I den eldste tida var det sesongvandring, og boplassene ble bare brukt bestemte tider på året. Bosettingsmønsteret fulgte ikke dagens bygdegrenser, og hele vårt distrikt må derfor sees i sammenheng med tilgrensende landskaper i Akershus, Värmland og Dalsland. Foto: Elizabeth Wirsching 2017. Rømskog kommune-kulturminner
Klubbetjenn: Pilspiss fra Klubbetjenn
Denne elegante pilspissen av skifer vitner om at det var mennesker i Rømskog for over 4000 år siden. Den ble funnet tilfeldig ved siden av Klubbetjenn to kilometer nord for Rømsjøen i 1962. Kjell Skau og Odd Ekra fant den da de var i ferd med å bygge en ny telefonlinje til Nylenda, vest for Klubbetjenn. Funnstedet er ca. 80 cm under nåværende vannstand i tjennet, og pilen ble antagelig i sin tid skutt over åpent vann og gikk til bunns. En stor del av tjennet er i dag tilgrodd torvmyr, og graving av stolpehull ga et oppsiktsvekkende og sjeldent funn. Pilspissen er hele 17,7 centimeter lang, og det ligger stort arbeid bak utførelsen. Flint var det vanligste materiale for steinredskaper, og i tidsrommet ca 3500 – 2400 f.kr. var skifer på moten. Skjæring og saging av emnet er utført med skarpe flintstykker, og til sliping er det brukt et finkornet sandsteinsbryne. Legg merke til pilskjeftet med mothaker. Der er det fremdeles bevart harpiksrester med tydelige spor etter surringer jegeren brukte da han satte pilspissen fast på skaftet. Harpiksen har forsterket sammenføyningen av treskaftet og pilspissen. Funn av harpiks på pilspisser er svært sjeldent, og gjør funnet i Klubbetjenn enda mer verdifullt. Pilspissen oppbevares i dag hos Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor den har museumsnummer C30234. Foto: Truls Nygaard i 1979. ØFB: 73-398 Rømskog kommune-kulturminner
Østtukun: Mulig gravrøys, N-S-orientert, altså oval form. Bygd av grov rundkamp og blokker samt noe mindre stein. Større stein rundt midtpartiet er jordfaste, sannsynlig gravd ned i bakken. I midtpartiet er det ikke stein, kun jord og torv. Jordsmonnet er fin sand. L N-S 1,65m, Ø-V 0,95m, h ca 0,2-0,5m. Ca 12-15m N for gravrøysa er det en nyere tids (hus)tuft. En tilnærmet rektangulær forhøyning, l 5-6m, br ca 4m. Anlagt steinrekke i kanten mot S samt div stein som synes omrotet. Lia/på brinken ned mot Hvitsjøen i tett løvskog. Innenfor 78/18 et område inndelt i hyttetomter. Ca 100m SØ for Nedstua på Østtukun, ca 40m rett N for bredden av Hvitsjøen.
Steinby: Jernvinneanlegg. I flukt med terrenget: Rundaktig blestergrop? foret med større og mindre bruddstein. I midten noen småstein av nyere dato så gropen har antagelig vært dypere, men ellers er den godt bevart. I SSV-kanten ligger en løsstein som dekker et hull som går inn under gryta. Hullet er tetnet litt igjen. Bevokst med bjørkekratt, bjørk, gran. Ytre d på gropen 5m, indre d 3m. Nåværende dybde inntil 1m. I diket som følger stien og mellom husene og gropen har Roy Haugen funnet myrmalm. I stiskjæring ca 100m Ø for gropen er jordsmonnet sterkt rustrødt. Gropen er påvist av Roy Haugen, Rømskog. S-foten av Ø-V-gående lav bergrygg grensende i S til noe myrlendt terreng, som heller svakt mot Ø. Furuskog med en del løvtrær innimellom. Lyngmark. 300m SSØ for grøften som delet følger mot 71/1 i Orremåsån. 375m V for våningshuset på gården. 3m N for søndre sti til Trangkleivtjern.
Marisetra: Fangstgrop. Anne Skullerud fra fylkeskommunen registrerer.
Kørreåsen: Fangstgrop. Noe gjenfylt ved anleggelse av ny vei i 1948. Rund i formen og kvadratisk i nedgravingen. Odd Harry Halvorsen husker at veien ble opparbeidet, og det ble ikke brukt maskiner som kunne ha gravet ut hullet gropa i dag er. Han husker at fangstgropa ble hensyntatt av veibygging.
Trandem. Øvre Moen. Grop, mulig fangstgrop eller ulvestue. 1997: Befart av Anne-Sophie Hygen (ØFK) 07.05.1997 i forbindelse med møte om skjøtselplan for fangstgropene i Rømskog kommune. Det er snakk om en stor, vid grop, ca. 6,5 m i dm og med markerte 1-2 m voller. Beliggenheten ligger noe (ca. 150 m) utenfor dagens elgtrekk. Ca. 20 m unna ligger nok en gjenfylt grop. 2011: Lokaliteten befart og innmålt av ØFK. Trolig er det snakk om en ulvestue, da gropa er noe større og a-typisk enn de andre fangstgropene i Rømskog. Nærheten til bebyggelse er typisk for ulvestuer. Tydelige voller rundt hele den sirkulære gropa. Ytre dm 10,0 m, indre dm 5,20 m (målt NV-SØ). Høyden er i dag 1,0 m. Selve gropa er helt gjenfylt med moderne søppel, så formen på nedgravinga og dybden på gropa blir umulig å slå fast uten først å rydde. Om man kan fastslå hvilken form bunnen av gropa har, vil også den opprinnelige funksjonen på fornminnet være lettere å tolke. Selve vollene på gropa (og noe ned i selve nedgravingen) er steinsatt (påvist med jordbor).
Grytebekken: Fangstgrop. Godt synlig med voller, plassert utpå brinken ned mot Grytebekken. Fangstgropa er i dag 8,60 m i dm (Ø-V) målt fra vollenes ytterkant. Indre dm er 3,50 m. Dybden er ca. 0,90 m.
Bøen: Rundhaug. Godt markert med antydning til fotgrøft. Steinblandet. Det er gravd i toppen av haugen, men ikke særlig dypt. Intet ble funnet og haugen er nå restaurert. Bevokst med gress, mose og lyng. Stor furu i N. D 9m, h 1,2m.
Rødenes kirkegård: Festning / borg / forsvarsanlegg, Arkeologisk lokalitet, FANGSTGROP FRA
MIDDELALDER/NYERE TID Ringsby, 77/2
Sundsrud. Andersmyr. Hustufter. Rester av to hesteskoformede (rettvinklete) hustufter. Vollene er oppbygd av sand som tydelig er gravd ut fra flaten rett bak tuftene. Med jordboret ble det utelukket at det var stein i vollene. Jordprofilen viste en dobbel podsol, noe som indikerer at vollene er lagt rett oppå datidens markoverflate. Utviklingen av en podsolprofil kan her si noe om alderen på vollene, uten at en sikker datering er slått fast. 1. Største og sørligste tuft. Ca. 8,80 m lang N-S med 1,5 m brede voller. Den nordligste vollen er 5,0 m Ø-V. 2. Minste og nordligste tuft, ligger ca. 3 m nord for 1. Ca. 3,5 m bred N-S. Begge tuftene har samme firkantede form, der den vestlige vollen mangler på begge.
Ringsby: Utgraving av: Fangstgrop_ID144171
Rømskog kirke er første gang nevnt i 1369, men er antagelig bygd ca 100 år tidligere. Kirken var opprinnelig en liten stavkirke med en grunnmur på 6 x 6 meter. I 1799 ble stavkirken erstattet av en tømret bygning. Alteret i kirken er fra 1600 tallet. Alterringen ble antagelig flyttet over fra stavkirken i 1799. Døpefonten er fra ca 1700 og prekestolen noe yngre, disse er også overflyttet fra stavkirken. Et bronsekrusifiks fra 1300 tallet henger ved prekestolen. Tårnet er fra 1892. Dagens kirke har gjennomgått flere ombygginger og fikk sitt nåværende utseende i 1952-1957, da den ble restaurert utvendig og innvendig, og malt rød igjen.
Kurøen/Kørren.
Rømskog kommune overtok gården Kurøen som gave fra søsknene Melleby i 1986. Kurøen er et kombinert bygdetun og kultursenter. Gårdens historie føres tilbake til 1599. Den nåværende våningsbygningen er bygd i 2 etapper med en nyere bygning utenpå den gamle. Låven er fra 1800-tallet. For øvrig finnes tømret vedskjul, stabbur og smie.
Lukashytta, finneboplass.
Sagnet forteller at det var en finne med navnet Lukas som først slo seg ned her. Han ryddet og bygde plassen som hadde gode muligheter for jakt, fiske og fangst.
Det er foreningen Østante som disponerer finneboplassen Lukashytta i Hølvannet naturreservat. Dette er eneste finneboplass i Østfold med gjenværende hus. Foreningen vil låne ut nøkkel slik at turgåere kan overnatte her.
Lukashytta var husmannsplass under Trandemsætra. Plassen ligger på østsiden av Hølvannet ned mot Langebekk, som er riksgrensen. Det er ca. 7 kilometer fra Trandem til plassen, og stien frem til bygda gikk sør for Hølvannet, over Rødvasshøgda, forbi Langemåsa og Sundvanna og derfra ned Hellingtjennbakkene til Trandem.
Skolebarna fra Lukashytta ble innlosjert hos familier i bygda. Det dyrkede arealet var på 12-15 mål. Det var låve, fjøs og stall under samme tak, og stuebygningen hadde kjøkken, stue og soverom. Det ble bygd vei inn til Hølvannet i 1972-1974.
Husmannen og forpakteren på Lukashytta arbeidet i skogen om vinteren og deltok i tømmerfløtingen om sommeren. Ettersyn med dammer og renner var forpakterens ansvar. Den første kontrakten vi kjenner om bruk av plassen er fra 1812. Plassen ble i 1914 lagt til Trandemsætra.
Det var fastboende på Lukashytta helt frem til 1923. Senere ble husene brukt av skogsarbeidere. Låven er revet, og den gamle stua er til restaurering. Mye av arbeidet gjøres på dugnad og regner med å være ferdig i 2017. Rømskog kommune-kulturminner
Flatabråtan var eget bruk før 1700. Dette er det søndre bruket på Flaten, og det ble også kalt Søndre Flaten. Midt på 1700 tallet var det to brukere på Flatabråtan. Det er to våningshus på Flatabråtan, det ene fra ca. 1820. Det andre er også gammelt, men alderen er usikker.
Utroa Hagasundbrua
I 1899 kom flytebru over Hagasundet, der det tidligere hadde vært ferjested. Opphavsmannen bak brua var rittmester Ove Gedde fra Setskog. Han hadde lært dette på Cuba. Kommunen bygget brua på flytetorver hentet fra ulike steder i sjøen. Helt innerst i Bøvika ved Haugbakkholmen ble det tatt ut og rodd flytetorver til brua. Den ble etter hvert forsterket med nye torver og plankedekke.
Veien videre fra Hagasundet gikk forbi Nes. Bruene tålte et maksimalt trykk, og hestene med lass måtte gå over i skritt. Bruene var avgiftsbelagt med korntoll, og bøndene måtte også betale avgift til ferjemennene. Rømskog kommune-kulturminner
Rømskogs første kommunehus på Kirkerud ved Rømskog kirke fra ca. 1912.
Skytterhuset Skurås.
Torneby sag. Bygget ca 1920
Lokalhistoriske interessante tema for videre dokumentasjon?
Ertevassfallet. Røvassfallet
Minner etter tatere: Hakabrueidet, Fantekulen
Skogbruk, tømmerfløting,
Kojer. Langemåsa.
Torvhytter? Bjarne Myrvold forteller at det var over 20 torvhytter på Tårnbymåsan. De var 3 x 4 m og skulle være 1 m høye. Svend Haugen og Ole Braaten arbeidet på Tårnbymåsan. Rester etter groper ved Tårnbymåsån og ved Trandemsetra
Branntårnet. Haukenesfjellet.
EL-verk: Nylendefossen. Lysdammen. Osdammen.
Grensekulturminner: Grenserøyser. Trosterud. Flaten. Banen .
Skansen Krigsminner: Flyktningeruta. Flyslippcontainere ved Fallskjermåsen. Sagn om soldatgrav i myr,
Veier: Hagasund: Ferjeleie. Flytebru av torv og tre.